Hei alle sammen, bare å lufta litt emne her som er også diskustert masse på norske bryllupsidene.
Den her er min taken. Jeg har bodd i vesten ganske lenge men hadde en asiatiske oppdrett. Det er helt akseptabelt å gi og tar imot penger fra gjestene. Hvorfor? Cash is king. 100,-, 200,-, presentkort, guldmynt, sølvmynt, så langt det er liquid, er det bra gave til brudeparet.
Jeg har en erfaring ved å bli bjudet til et bryllup i Bulgaria. Hun er ei vennina, kjente hverandre i 2 år, ikke den tetteste type men bra forhold. Bryllup og vielsen tatt plass i Bulgaria, vi bor i Oslo. Hun ønsker seg ikke noe fordi det største gave hun kan få er at jeg og andre gjester kommer og bli en del av hennes store dagen. Det er også en ære å bli invitert.
Tatt 1 dag fri fra joben, flyget med rutelinje til Sofia, leid bil til 3 dager, kjørte 500 km til Sunny Beach, hotel og drivstoff till c.a. 10 000,- allerede. Greit at hun ønsket seg ikke noe gave. Likevel har jeg og en annet vennine brakt med noen spesielle fra Asia da jeg var der like før brylluppet hennes. Hun like kjokkenredskap og dekorasjon av tre. Hun har fått 3 bambuskåler i forskjellige størrelsen og kjøkkenspade sett. Det selve koster mer enn 500,-. Men for meg, jeg ville bare gir alt jeg kan og kunne for å forsikre at hun har det fint og har penger til over til å kjøpe en ny leilighet i Oslo.
I tillegg i Bulgaria, noen andre gjester og jeg har gjemmet penger gave i forskjellige valute i plastegger i en stor haug strandsand som de måtte grave for å finne skatt! Det var morsomt! Å gi penger kan være morsomt. Og da har jeg gitt dem, tilsvarende 1500,- i Bulgansk Leva. Vi gir ikke fordi vi har masse penger eller fordi de trengte det kraftig. Det er fordi det er gøy å gi.
Til slut, brukte jeg nesten 15,000 på et bryllup. Så tenkt nå selv om jeg har brukt de pengene slik, det er vel verdt.
Nå, 4 år etter vi bevenner oss, har vi vokst til å bli good friends.
Neste vecka skal jeg gifte meg. Hun har takket ja til et annet bryllup i USA og selvsagt er jeg veldig skuffet. Det stoppet ikke henne å gjøre alt som hun kan då hun var i Norge. Er hun en av de som bli med til brudesalong, omsying av kjolen, planlegger møhippa, etc.
Det viktigst spørsmål er hur mycket våger du å sette pris på vennskap? Jeg tror at hver krone er bra brukt. Det kommer å bli mer aktivitet å gjøre i felleskap. Derfor sier jeg det er helt dumt å utelukke mjølighet å gi pengegave.
En gave som brudepar har brukt for, ønsker eller en veltenkt gave, kommer å koste. Det krever tid, energi du bruker til den, erfaring og kjennskap til smak og stil av paret og selvsagt penger. Om man kan balansere de punktene så har du 'pris' på gave.
Vælkommen til min kompleks men enkelt synspunkter. Hva gang jeg blir invitert til et bryllup, koster det ikke mindre enn 20 000,- i kosten. De som har sterk motvilje til pengegave bør kansjke takker nei til innbjudning MEN likevel sende en eller annen gaven (selv om en er ikke tilstedet).
Husk nå, det er en ære å bli invitert i det første plass!